Forteller tekster

1 scene    2 scene    3 scene    4 scene    5 scene    6 scene

1 scene

"Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at allverden skulle innskrives i manntall."

Slik begynner fortellingen hos Lukas, som danner bakgrunnen for den høytid vi står ved inngangen til, og den forestilling som nå skal folde seg ut.

Bli med oss til det hellige land, til Nasaret, landsbyen i åsene over Genesaretsjøen.

Bli med oss dit, - dengang.

Bli med oss til Josef, snekkeren, - hans trolovede Maria, hennes mor Anna. Rabbineren, alle barna.

Den lille Benjamin, hans venn Daniel.

Det er vår i Nasaret, og tid for å feire trolovelsesfest for Josef og Maria.

Men først skal den guddommelige kraft gripe inn i deres unge liv og for alltid forandre dem og den verden de lever i. Snart bærer Maria et barn under sitt hjerte, et englebud, - sendt til oss fra himmelen.

" Se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er kommet.".

La de små barn prise livet med lek og sang, for se: Barna er kommet med vårens toner, leker og danser av fryd og glede.

2 scene

"Kong Herodes - gal og genial, en gudeskikkelse i menneskedrakt. Fascinerende og skremmende. Fantastisk som administrator og byggherre. Palasser, festninger, teatre - veianlegg. Han gjorde den drepende ørkenen til et kongelig sted.

Men bak denne guddommelige fasaden gjemte det seg en djevelsk avgrunn. Maktens avsindige avkom - mistenksomheten - hvesset Herodes' sverd inntil det infernalske. Frykten for å bli fortrengt fra den tronen han elsket så høyt gjorde ham til en grotesk morder. Profetiene om en annen konge, - et barn, piner ham, jager ham, hjemsøker ham. Aldri fred i sinnet, alltid en nagende angst, en sugende redsel.

Profeten Mikas ord hamres med ildskrift i hans vanvidd. Han, Herodes, den grenseløse konge, frykter - av alle ting - et barn.

La oss gå inn i hans slott. Omgitt av astrologer, skriftlærde og soldater martres han av sin angst. Slavinner kan svale hans øyeblikk, men han finner ingen hvile.

I fangehullet sitter Daniel - som våget å stå imot Herodes' lanser. Lille Benjamin er på vei til innskrivning i Betlehem og lister seg innom Herodes' slott for å se sin venn Daniel igjen.

Det blir et møte mellom vanvidd og varme. Konge og barn, makten og uskylden."

3 scene

Lille Benjamin er heldig. Nå er han og foreldrene vel fremme hos fjerne slektninger i Betlehem. Benjamin vet ikke at hans store, gode venn, Daniel, er sluppet fri fra Herodes.

Betlehem er en overfylt liten by. Det er mange som skal være med på folketellingen der. Maria og Josef er enda ikke kommet frem. Reisen dit er besværlig for den som venter barn

Først sent på kvelden kommer Maria og Josef frem til Betlehem. De er på jakt etter hvilested og nattely. Men enhver har alltid nok med seg og sine...

4 scene

På hyrdemarka i Betlehem

Mirjam, David og Judith er med Bestefar ut på Betlehemsmarkene. De har med seg mat til storebror Aron og de andre hyrdene. Mens alle sitter rundt bålet, synger Aron en gammel sang om hyrden som engang skal bli født i Betlehem.
Så blir mørket brutt. Englesang fyller luften og lyset stråler. Barna og mennene opplever en ubeskrivelig glede og skynder se hjem til Betlehem «for å se det som englene fortalte dem»

5 scene

"Nå skal vi på marked i Jerusalem.

Daniel er, takket være den guddommelige inngripen i Herodes' terningspill, blitt en fri mann. Han forsøker å tjene til livets opphold sammen med en gjøgler og en vakker gatemusikant.

Folket fyller gatene og Daniel opptrer.

Lite vet han at han snart skal gjenforenes både med lille Benjamin og Lydia, som han delte sin sorg med i Herodes' fangehull. Det er glede og ung kjærlighet i luften, og når stallfamilien kan fortelle om det lille barnet som er født i Betlehem, kan ikke engang Herodes' sverd få noen til å røpe denne lykkelige begivenhet til ham. Den nyfødte skal tilbes, - ikke drepes. "

6 scene

" "Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss" !

Og la oss dele denne skjønne natt, den lille i krybben sover trygt ! Vismenn og hyrder, barn og unge er kommet for å hylle den nyfødte kongen - hele verdens frelser.

Dette er siste bilde i vår billedbok fra det hellige land - men egentlig første kapittel i historien om Jesus fra Nasareth - Guds sønn.

Som den vakreste morgenstjerne, som en soloppgang i øst - kom han inn i vårt liv med lyset og håpet. Undrende takker vi Gud. Vi har ikke gull eller røkelse og myrra.

Men som engelen forkynte: Eder er i dag en frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad ! "