Se opp for etterligninger!

Rune Andersen, Knut Nærum m.fl:

 

«Alle var der» som det heter i premierereferater. Så også her, men hos Rune Andersen er de på scenen, parodiert rett inn i hjerterota. Det er ikke bare å «ligne» på Førde, Erik Bye, Ole Paus, Vidar Theisen, Jostein Gaarder, Tor Erling Staff, Anne Grete Preus, Steinfeldt, Sørbø og alle som aldri kommer ut av svingdørene. Med stor og presis musikalitet og ikke minst scenisk intelligens - formidler Andersen i samme sekund hva de står for. Eller kanskje mest, hva de faller for. Uansett, så er det teksten et show som dette står eller faller med. Og dette står til en klar sekser.

Helt strålende

«Rune Andersen ligner ikke grisen» er rett og slett helt strålende. Det er standup, «Hallo i uken» og «Egentlig» og det er alt sammen på en gang, og noe som er enda bedre: levende scenekunst. Denslags er aldri et one-man show. Rundt og bak alenemannen med alle ansiktene og stemmene på scenen er et førsteklasses team bestående av instruktøren Alex Scherpf, tekstforfatterne Knut Nærum, Kåre Nybakk, Trond Hanssen, Dagfinn Nordbø (og Andersen selv), scenograf Jan Valland, lyd og lysdesignerne Kjetil Husøy og Stein Phillips og først og sist produsenten Elina Krantz.

Støttespillere

Sikre støttespillere vi ser og hører er musikerne G.T. Ugland og Espen Beranek Holm. Viktige medartister når imitatoren slår seg løs også i en rekke musikalske parodier. For hva har Anne Grethe Preus og Tom Jones til felles? Nettopp, Andersen fra Kristiansand. Som det heter i revyvisa: «Bare legg merke til aua`ne på`n!» Og han bygger ut parodiene til nærmest perfide portretter som i studien av nasjonens fornemste broåpner, kong Harald. Den er helt eneveldig. Fortelle eventyr kan han også, om bukkene Bruse (i hovedrollen instruktør Bentein Baardson), og synge sørlandsviser så du aner det verste. Det kommer i paradenummeret «Artister for ulv», eller var det sau?

Alt dette og mye, mye mer, og så er det bare fire år siden Rune Andersen var den gladeste amatør i Kristiansand, langt fra Karl Johan. Hvor skal det ende? Etter dette er det bare en vei videre, rett inn i revyteatret.

Lik Dagbladet Kultur på Facebook