UGA -97 Opera "Figaros bryllup"

Lovende UGA-opera med skikkelig tæl

OPERA Utdrag fra «Figaros bryllup» Av W. A. Mozart Studenter ved Musikkonservatoriet, HiA Et «UGA»-arrangement på Vaskeriet

Av EMIL OTTO SYVERTSEN

BILDE: Sangere  i «Figaros bryllup» på Vaskeriet : Bak fra venstre Svein Ivar Ulrichsen, Liz Miriam Sånum, Anne Sofie Menzen, Tor Håvar Pedersen, Are Klevan og Gjøril Songvoll. Foran sitter Magritt Elveseter og Øystein Elle.

KRISTIANSAND: De gjorde det helt selv, og de gjorde det med tæl. En gruppe studenter ved konservatoriet hadde i går premiere på sin versjon av «Figaros bryllup» av Mozart, og demonstrerte med all mulig tydelighet at Kristiansand har uante ressurser, også i operafaget. Mens Opera Sør har det travelt med å omorganisere seg, og Kristiansand Operakor venter på nye oppgaver, går en gruppe studenter ved musikkonservatoriet hen og lager opera på eget initiativ.

Fremførelsen i går kveld åpner forhåpentlig for en ny epoke i Kristiansands og Sørlandets opera-historie. Det viser seg nemlig at konservatoriet «i all hemmelighet» er i ferd med å oppdra stemmer som allerede nå er i stand til å mestre mer enn beskjedne oppgaver.

Med en rekke arier, duetter og ensemblenummer fra «Figaros bryllup» stod de frem på rekke og rad:
Svein Ivar Ulrichsen som grev Almaviva og Gjøril Songvoll som hans grevinne, Liz-Mirjam Saanum som Cherubino, Øystein Elle som Figaro, Magritt Norunn Elveseter som Susanna, Anne Sofie Mentzen som Marcellina, Are Klevan som Dr. Bartolo og Tor Håvar Pedersen som Basilio. En fortellerrolle ble denne kvelden ivaretatt av Tone Knutsen Haugland, som skal alternere med Elveseter i senere oppsetninger.

Fortellerteksten kan det godt jobbes mer med. Operasammendrag hører til de verste utvekster i den samlede litteratur, og egner seg sjelden til sceniske fremførelser. Jeg anbefaler å konsultere en ekte dikter hvis man ønsker å gjøre teksten litterært forsvarlig.

Som ensemble gjorde de en kjempejobb, særlig på det stemmemessige plan. Når det gjelder uttrykk og formidling har de hver for seg sine kvaliteter, men felles for de fleste er at her gjenstår å skaffe seg erfaring. Og nettopp det er det de gjør i denne sammenhengen her!

Grev Almaviva fikk en storslagen tolkning av Svein Ivar Ulrichsen. På samme vis demonstrerte Anne Sofie Mentzen flotte kvaliteter som Marcellina, og da tenker jeg først og fremst på det rent sanglige. Gjøril Songvoll gjør grevinnen med bravour, selv om hun snubler i krinolinen rett som det er. Og så kunne man fortsette med ros, og saktens også ris, til den enkelte, men jeg konstaterer heller at hele gruppen er verd honnør for sin innsats _ den de yter på scenen, og for initiativet.

I «orkestergraven» satt Gaute Birklund ved klaveret og som leder, Monica Granberg, klarinett, Kjell Åge Stoveland, bratsj, Jorunn Køhn, fløyte, Nedim Praso, cello, Silje Ulvevadet Dæhli, fiolin, Pär Arne Hädeman, fiolin og Ane Pedersen, klarinett _ altså nærmest som et teaterorkester å regne.

Det hendte man savnet en dirigent når uenigheten om tempi ble for påfallende. Men stort sett gikk det greit, og som operaledsagelse er besetningen antakelig ikke så langt borte fra det som til tider kunne skje i Mozarts egen samtid _ man brukte hva man hadde. Men tenk om noen kunne låne disse studentene et cembalo!

Scenisk er forestillingen så enkel som overhodet mulig, uten at man skal kalle det en konsertversjon. En lenestol, en mindre stol og et bord er det hele, og en dør _ essensiell i én scene. Vaskeriets lys-muligheter er også begrensede i forhold til hva en teaterscene kan by på. Sceneplassen er liten, men stor nok til at aktørene hadde det mer enn travelt med å skifte ben en gang i blant. Noen har mer scenetrening enn andre, og det hendte nok at man syntes en og annen var heller keitete i de litt overveldende kostymene.

Men slik skaffer man seg trening. Og til forskjell fra en konsertversjon, får de opptredende i denne versjonen øvelse i å forholde seg til hverandre _ noe medhjelper og instruktør Ole-Bernt Kristoffersen nok har medvirket forløsende til. Så hva nøler man etter_ Her er stemmer og iver nok til mang en kammeropera. Er det ikke det man har etterlyst, for eksempel fra Agder Teaters side_ Disse studentene må brukes før de forlater byen for godt!Forestillingen gjentas i Musikkens Hus den 6. april og i Grimstad kulturhus den 10. april.

Emil Otto Syvertsen...