To my home page |
|
|
Takk Lillebjørn...
Takk for din sang, din musikk og din
tilstedeværelse.
Du gav oss en følelse av å tilhøre noe og at vi kunne komme sammen og synge med den stemmen vi hadde. Om ting vi likte og ting vi ikke likte. Beklager eventuelle brudd på rettigheter til åndsverk |
E-mail me | |
|
||
Lite visste jeg som vokste opp på
50 og 60-tallet at vi var barn av
regnbuen. Ikke kjente vi til Pete Seeger eller Bob Dylan. Men jeg husker
tre ungdommer som kom tilbake fra AFS-opphold i USA som sang noe
tre-stemt som visstnok kom fra Peter, Paul and Mary. Som bodde i USA. Langt,
langt borte. Konserten som ble kalt Woodstock, men ble avholdt i Betel New York, fikk vi høre om og den fikk også USA litt nærmere. Men så var det Vietnamkrigen... - Make love, not war Det var først i første klasse på gymnas jeg fikk kontakte med noen som hadde funnet melodien. Ikke til kraftige kampsanger mot kapitalismen, selv om de også fantes. Men rolige visesang til gitarakkompagnement. Der satt vi på gressbakken ned mot Breiavantnet. Bak Posthuset i Stavanger for de som er lommekjente. Utenfor skolens område sang kjente sanger fra Lillebjørns to visesangbøker. Noe av hans egne sanger, noe oversatt fr Pete Seeger og Bob Dylan, og noe på tysk eller fransk. "Monsiur le Présidente..." Rolige og melodiske sanger. Men med underforstått brodd mot det som var feil i samfunnet og innspill til hvordan det burde være. Min første LP-plate var "Tilbake", Lillebjørn Nilsens første egenutgivelse, som kom i 1971. Et merkelig cover. Hvit grunfarge, med bilde av Lillebjørns far på førsteside. Et lite kvadratisk bilde. På baksiden masse tekst, første linje av hver sang på platen. "Elisabet", "Far har fortalt", "Tog-blues" og "Jeg lagde med så silde". Mange fine viser med naturopptak og Lillebjørns umiskjennelieg stemme mellom sporene. "...du skulle vært med" Hans neste plate var "Portrett" utgitt i 1973. Den kom fort inn i den heller slunkne platehyllen min. Og er i ettertid satt til å være Lillebjørns gjennombruddsalbum. Her kunne man høre "Barn av regnbuen", oversatt fra Pete Seeger sin versjon, "Ola Tveiten" og "Alle duene", begge fine til å få i gang allsang med, "Gategutt" av Rudolf Nilden, "Regnet er en venn" og skillingsvisen "Streiken ved de amerikanske jernbaner". Og mye mer. En sann viseskatt. Samme år (1973) kom "På stengrunn" med Lillebjørn, Carl Morten Iversen, Jon Arne Corell, Kari Svendsen, Steinar Ofsdal og Lars Klevstrand. Med dikt av Rudolf Nilsen satt musikk til av forskjellige norske komponister. Kjente dikt som "På stengrunn", "Gategutt", "Løfte", "Jeg hadde tenkt" og "Revolusjones røst". Et fint tilskudd til platehyllen. LP-en "...og Fia hadde sko" fra 1974 kom aldri min platehylle. "Byen med det store hjertet" fra 1975 ble derimot innkjøpt. Nok en samling fine viser. Tittelsporet om Oslo som "har et hjerte kaldt som is", "Vassråfela", "Victor Jara", "Danse ikke gråte nå", "Den siste sigøyner", "Om hundre år er allting glemt", "Eg vil aldri bort med binda" Lillebjørn forsatte å gi ut egne plater (liste fra Wikipedia): Hei fara! Norske folkeviser (1976), Lillebjørn Nilsens beste (1978), Oslo 3 (1979). Live at Sioux Falls (1979/80), med Steinar Ofsdal, Original Nilsen (1982), Lillebjørn Nilsens utvalgte (1984), Hilsen Nilsen (1985), Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (1986), Sanger (1988), SuperStars (1989) Han deltok også i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. og gjennom samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen kom sangen «Tanta til Beate». Og han turnerte med Gitakameratene, sammen med Halvdan Sivertsen, Øystein Sunde og Jan Eggum. Sammen ga de ut to album. Han ble kjent for å være en Oslo-sentrert musiker og han la etter hvert la inn stedsnavn og gateadresser i Oslo i sangene sine. Hvem kjenner ikke "Alexander Kiellands plass" og helt tilbake til "Tilbake", turen fra Club 7 i Frognerkilen til St. Hanshaugen, med en liten avstikker til Bærum ("Elisabeth"). Men fra samme LP kommer også den rolige "Fredrikstadvise". Hans siste LP var "Nære Nilsen" i 1993. Den folkekjære artististen med inspirasjon såvel fra norsk folkemusikk som fra den amerikanske singer-/songwriter-tradisjonen fikk seks spellemannpriser, enten som soloartist eller som medlem av en gruppe og han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2022. Lillebjørn Nilsen døde 27. januar 2024, 73 år gammel. |