 |
Tam åpning - gnistrende revyfre 28. feb 1997
BILDET: UGA-revyen «Hotell i Sørklasse»
hadde premiere på Vaskeriet i går kveld, og det ble som vi
hadde håpet: Revy i Særklasse! Av ATLE TVEIT Joda, UGA-åpningen i Markens var helt grei nok, den. Utenriksminister Bjørn Tore Godal, HiA-rektor Knut Brautaset og de andre som tok ordet sa mye pent både om lengden på UGA-97 og spennvidden i programmet og at Kristiansands borgere bør være stolte av studentene i byen - helt riktig og betimelig og bra alt sammen. Men hvor ble det av den lille overraskelsen, det lille stuntet som skulle markere at nå er landsdelens største og beste og sprøeste kulturarrangement på lufta? Vi gidder ikke vente på svaret, for nå vil vi skrive om revy! La oss for eksempel sammenlikne den med en sveitserost - meget velsmakende og med et tilstrekkelig antall huller som gjorde at vi fikk pusten tilbake mellom godbitene. Først ut etter åpningsnummeret var Olav Benestvedt med sin selvskrevne monolog «Håll balansen». På uforfalsket Skåne-dialekt og med en suveren diksjon, gav han oss et kurs i kundebehandling - i dette tilfellet hvordan behandle for eksempel kjendisgjester av typen Hege Schøyen på Quantity Hotell, som er stedet der alt skjer i denne revyen. Benestvedt festet grepet på publikum med sin utrolige mimikk og sitt fabelaktige kroppsspråk, og han slapp det aldri. Så kom en sketsj om piercing som var litt stiv i spillet, men som hadde et godt sluttpoeng. Sangnummeret «Trondhjæm, Trondhjæm» forbigår vi som et hull i osten - litt malplassert, spør du oss - før vi så ble samlet til minnestund over en avdød i hotellets resepsjon. Her grøsset vi av fryd over makabre konstraster i sketsjen, kjappe kommentarer og god timing. Sier vi mer, så røper vi hele greia. «Tatt av såpen» fulgte med Marit Sæther som belevet dame som elsker TV-serie-glamour, men hun har to altfor ordentlige unger og en dødskjedelig mann - og gad vite om vi ikke ser litt av før nevnte Hege Schøyen i Marit Sæthers spill her. Du husker Bitten? Herlig tekst, og uten premierenerver blir Sæthers spill ubetalelig dekadent og herlig i de følgende forestillinger. «Barnevakten» var et nydelig stumt nummer i beste Chaplin-stil, der Gunhild Aubert Opdal mimer gal barnevakt til toppkarakter. Så et par små hull i osten, før vi møtte «Den glade student», der nevnte student, Hege Aalberg Merakerås, bare er så krampepositiv til at hun ikke har fått studielån og til alt som er gått galt at man kan forelske seg på stedet. Armer og bein og en mimikk som fikk salen til å trykkoke. Nevnte Hege gjør også i denne revyen ting med kroppen sin som man ikke ville tro var fysisk mulig. Så sveiper vi innom en flue-i-suppen-sketsj med ypperlig, ny operavri, og vi får et interessant foredrag om «Da krigen kom til Setesdal», før vi møter Lage Kvalm som utgjorde et velkomment hull i osten. Stikkord: Overspill. Ingen studentrevy uten karakterer med navn som Sildremusa og Go''sprekken, men i sketsjen «Grensesprengende kultur» får vi et så levende bilde av kultursamarbeid Norge-Afrika at vi bærer over med både musa og sprekken. Her står folkemusikken i sentrum! Agder Teaters pressekonferanse med tekst og spill av Thomas Strandberg bør teaterfolk i Kristiansand merke seg - her var det sting og bitende ironi så det holder! Vi har ikke plass til mer - hverken ost eller huller - så til slutt en honnør til regissør Ole Martin Kyllo: Folk lo på de riktige stedene - et opplagt bevis på at regien holder og vel så det. Små håndgrep - store resultater. Stødig komp fra musikerne, flott scenografi, fine kostymer og kompetent lys og lyd gjør at dette ble det vi hadde håpet: Revy i Særklasse! |
