| To my home page |
|
|
 |
Hvorfor evt hvorfor ikke...
Noen tanker om hva vi gjør og ikke gjør
og hvorfor.
Ser 13 år tilbake i et annet lys i et annet land. |
E-mail me |
  |
||
|
Året 2020 har fått mange til å endre på sin væremåte, vi har
gjennomført en kollektiv
endring av livsstil. Veldig mye er blitt en positiv endring sett i
samfunnsperspektiv. Men hvorfor måtte det en verdensomspennende pandemi til for å få til denne endringen? Ole Paus skrev en gang en sang som hadde omkvedet "alt var bedre under krigen". Mulig det.  Her er jeg i Villefranche-sur-Mer i Narvikparken. Byen som franskmenn, engelskmenn, polakker og nordmenn sloss for å holde og gav Hitelers Tyskland sitt første tilbakeslag under andre verdenskrig. Og så kom Dunquerke... Bildet er altså fra en ferietur til Provence i Frankrike. I år har jeg vært hjemme. Vi fikk vi klare føringer fra regjeringshold at vi burde feriere i Norge. Og det gjorde vi, hvertfall de fleste av oss. Litt bråk i påsken da ingen fikk reise på hytta hvis den lå i en annen kommune, selv ikke de som ikke hadde noen hytte å reise til. Og noen tok noen ikke helt lovlige handleturer til Sverige og Danmark, samt at noen turistflyktninger "måtte" til Spania. Men reising utenlands var mye mindre enn før. Det gikk jo greit det og. Sikkert ikke så mange som kom seg til Narvik, men de mange som ferierte på vestlandet gav lyd fra seg om lange fergekøer og mye folk. Vi som satt hjemme tidde stille og følte at dette var en dugnad for resten av folket som ble utført, ikke med glede akkurat, men med forståelse.  Tilbake til reisen til Provence i 2007, året da krigene raste i Afghanistan, Irak, Somalia og på Sri Lanka. På en fortausrestaurant fikk jeg smaken på pastis. En spesiell drikk som drikkes rundt Middelhavet. Tyrkeren kaller den vel Raki, i Hellas må du bestille Ouzo og i Spania måtte jeg blande det selv etter å ha blitt sluppet til i baren. I Valencia, Spanias tredje største ny. Anisbrennevin blandet med vann og isbiter Du får den i Norge og, hvis bare restaurantene åpner for det. Litt av grunnen til at vi reiser utenlands er vel at vi vil smake på hva andre land har å by på. Smålahove er ikke godt, sier noen, så derfor trenger vi ikke reise til Voss for å spise det. Voss har ikke så mye annet å by på heller, tror folk. Og så vil vi ikke reise på ferie i Norge hvis ikke er fint vær. Og glømmer elegant at alle steder er fine hvis det er "fint" vær.  Dette er fra norskekysten i sol og fint vær.  Men sørover, dit vi reiser, har de fine strender og plasser til å sole seg. Villefranche-sur-Mere er bra i så måte. Varmt vann rett inn fra Middelhavet, men det meste av Provence har strender som består av rullestein. I Juan les Pins, litt vest herfra, ble stranden fylt med sand for å lokke engelske turister ned. Kjøp badesko, så går du bedre på rullestein. Liggestolene koster for det meste litt mye pr time, men det kan være verd det. Noen reisende har smutthull som gjør alt bedre. Mitt smutthull ligger på Naxos. Men året i år, og for meg alle år før 2000, viser at det er fullt mulig å feriere i Norge. Det kan være varmt i vannet sier de som har testet, og prisnivået kan konkurrere med Provence. Men vi ser ikke så mange "fremmede". De første årene med masseturisme fra Norge gikk turen til Francos Spania. Heldigvis, tror jeg, var det ingen som traff ham.  Dette er meg i Monaco, en liten busstur fra stranden ovenfor. Forøvrig en merkelig billig buss. Billetten kostet ca 1€. Her er jeg langt fra mitt paradis, foran Casinoet i Monte Carlo. Ikke er jeg særlig interessert i å spille om penger. Man kunne visstnok leie en smoking eller lignende og få delta inne bak dørene i bakgrunnen. Men hvorfor det når du vet du har annet å skulle bruke pengene til. Biler, om de er aldri så fine, har heller aldri vært min greie. Disse to Rolls Roycene, som sikkert tilhørte noen ny-rike russere, stilte jeg meg opp ved siden av, kun for å vise forskjellen. Slike har vi ikke i hjemme, og takk for det. Hvorfor reiser vi altså til utlandet? Selv har jeg vært fem seks ganger på Naxos og hatt det greit så jeg stiller ikke i noen egen flink-klasse. Men vi kan vel oppsummere at vi ønsker noe annerledes. I så måte har året 2020 vært annerledes, på samme måte som 1940 var det. Ikke ønsker vi 1940 eller årene etter tilbake. Og vi håper at 2020 ikke etterfølges av for mange år som dette vi er inne i. Men vi har vel lært noe? Selv om det ser mørkt ut, så klarer vi å komme gjennom med litt hjelp fra hverandre. Det kan vi ta med oss. Og med denne lærdommen i hu: Hvorfor ikke snu litt opp på "vedtatte" normer? Eksempelvis reise frivillig til steder i Norge som fortjener en oppmerksomhet. Ofre seg litt mer for at andre skal ha det bra og ikke sette seg selv i sentrum hele tiden. Wam og Wennerød laget en gang en film som het "Adjø solidaritet". Vi trenger en oppfølger med nytt navn: "Velkommen solidaritet" |