 To
my home page |
|
|
Min kultursmak i 2000-åra
Jeg søker her å vise hvilken
kultursmak jeg har hatt opp gjennom årene.
Den første og hittil eneste sangen jeg husker fra 50-tallet er "Lille-Grethe" (Kausland) med "Teddien min", Beatles dominerte 60-tallet. På 70-tallet ble det åpnet opp for flere forskjelligheter. 80-tallet hadde et stort spenn, og mye scenemusikk. Og mer ble det på 90-tallet Men det er en tid for alt. |
E-mail me | |
  |
||
|
Vi er enige om at det man liker av kultur er avhengig av hvilke kilder
man har tilgang til. Kanskje var det på tide å oppleve noe snarere enn å sørge for at andre opplevde. På 45 år hadde jeg ikke vært på ferie i utlandet. Nå tok min gode venn Sture Johnsen tak og dro meg med til Portugal. Der var det en del musikalsk å opplevelser. En øl-festival hvor man spilte keltisk-inspireret musikk og litt genuin portugisisk musikk, kallet fado. I 2002 dro Fellesbasaren på turne rundt om i Agder: Vennesla, Mandal, Grimstad og Birkeland. Jeg organiserte og dokumenterte sammen med Kristin Søvik, en dame som var kommet inn i mitt liv.  Fra siste prøve før turnéen: Barnekoret danser og synger og mannskoret kribler etter å være med. Fordanser: Tone Mæsel Syvertsen. Jeg holder mikrofonen, Kristin tar bilde  På turné; i Imåshallen, Grimstad: Jens Olai Justvik foran hele ensemblet, Hepterkjerr-jentene og mannskoret Gaasehud. Foto: Kristin Søvik. På tur til London vinteren 2004 med Det Dramatiske Selskab fikk jeg med meg "Bombay Dreams", produsert av A.L. Webber. Ikke min greie Senere i 2004 satte Det Dramatiske Selskab opp "Kuler i solnedgangen" en musikal med tekst av Klaus Hagerup og musikk Egil Kapstad. Med meg som teatersjef og Kristin som assistent. Regi Alex Scherpf/Ole Geir Feste. Vi var fornøyd med det kunstneriske resultatet, men det koster.   Marius Lien fikk en rolle utenom manuskriptet og kom inn på Teaterskolen. Og gjorde karriere kunstnerisk. I 2002 ferierte Kristin og jeg i Lisboa og fikk med oss turist-Fado. Med tips om hvor vi kunne finne ekte fado reiste vi nedover igjen sommeren 2004. Og trodde vi kunne reise tilbake etter en dag. Etter en kveld på "A Baiuca" i Alfama, Lisboa  Og sjefen for opplevelsen kom like godt fra Larvik, Norge. Vigdis Yran Dale.  "Fado" betyr "skjebne", fra det latiske ordet "fatum". Opprinnelsen til denne melankolske sangstilen er uviss, men menes å ligge i det 19de århundres ballader. Basert på en historie, lidenskap eller et dikt, ofte improvisert, framføres fado med intensitet og sjel. Sangeren akkompagneres av en 12-strengs Guitarra Portuguesa (lignende en pæreformet, middelalder-lutt) og Viola(er) (gitar). Sangen er altså litt som de norske stev, som Kristin utvekslet med Vigdis. I 2006 ble stam-puben nødt til å legge ned, og de loddet derfor ut avskjedspresanger. Vi fikk billetter til Quart-festivalen og jeg fikk overvære min første Quart-konsert. Med Depeche Mode. Sør Arena åpnet som fotballbane i 2007, og allerede samme sommer ble det arrangert konsert der:  Først ut var Elton John med piano og lite orkester. Med blå, runde briller ved flygelet. Proff og avbalansert høstet han jubel fra de nær 20000 fremmøtte da han dro i gang sine kjente låter. En to-timers musikalsk reise.  Så i 2008 var det tid for Dolly Parton. Klassikere og nyere stoff til begeistring fra de nær 10000 frammøtte. Selv etter å ha passert 60 hadde hun en stemme som flørtet like uhemmet som en ung kvinne så vidt ute av ten-årene. Dolly holdt seg godt, men, som hun sa: Gud bedre hva det koster. Ingen selvhøytigelighet der i gården, selv om alle fotografer måtte holde seg ca 100 meter vekke fra scenen. Så begynte vi å følge mannskoret Gaasehud.  Først julekonsert i Søm kirke desember 2008.  Så som mannskoret "Øya" i fellesbasaren 2009  Og deretter sommerkonsert i Hestehagen 2009  med gjesteartist Ole Paus. Ringen fra russefeiringen var sluttet Alle bilder på denne siden er tatt av Kristin Søvik Så var det klart for et nytt 10-år... |