Min musikk på 60-tallet                 
To my home page
 
 

Mitt musikkvalg 60-åra.

Jeg har lyst til å vise hvilken musikksmak jeg har hatt opp gjennom årene. Og legge på litt mer av kulturtilhørigheter...
Siden den første og hittil eneste sangen jeg husker fra 50-tallet  er "Lille-Grethe" (Kausland) med "Teddien min", går jeg rett på 60-tallet.
E-mail me  


Hva man liker av musikk og kultur ellers er avhengig av hvilke kilder man har tilgang til. La oss være enige om det.

Sommeren 1960 flyttet jeg fem år gammel med mine foreldre fra Stavanger til Mo i Rana, et sted den gang kjent for store industribedrifter under oppbygging. Familien hadde radio, men ikke TV som for øvrig ikke kom dit før 1964. Men vi hadde en fin spolebåndspiller av merket Tandberg. Så det var store muligheter til å ta opp og gjenskape musikk som var spilt på radio.

Norsk musikk på den tiden var ikke det store. "Voi, voi" gjorde seg bemerket i Melodi Grand Prix i 1960, men elllers måtte man tilbake til de klassiske komponistene for å finne god norsk musikk.

Jeg kom heldigvis i kontakt med kreative nabogutter som var noen få år eldre enn meg: Jens Olav (som alle kalte Putte) og Trond C.  Putte sin far jobbet på Laborartoriet på Jernverket, en bygning som siden ble overtatt av min nåværende arbedsgiver. Trond sin far jobbet i Televerket, god å ha når vi ville finne ut når tid testsignalene fra TV-stasjonene ble kjørt.
Begge to har jeg funnet igjen på sosiale media.

De inviterte meg med på lyttig til nye plater som var kommet til Mo og som Putte hadde fått kjøpt. LP og EP og single.
Den første LP-en var "Please, please me" med the Beatles. Med min  spede engelsk fikk jeg det til "Vær så snil, vær så snill meg", en rar tittel. 
Der satt vi en stor naken stue og hørte på engelsk sang som var kommet til oss fra det store utland. Ned til Stavanger og enda lenger...


Her i det røde huset, som den gang var grønt og het Revelvegen 3, bodde jeg på Mo. Putte bodde i det røde huset nede i bakken.

Tror kanskje Øistein K. også var med på disse platehøringene. Han hadde musikalske tvillingbrødre som sang og spite. Den ene tvillingen fikk en datter som de kalte Karoline. Hun giftet seg mye senere med en Stavangergutt, Sigvart. Verden er ikke stor.

Min klassekamerat Bjørn B. hadde ikke så mange LP-er, men veldig mange singler i forskjellig farge. Tror forrresten det var søstera sine plater og platespiller. "Apache" med han med brillene på gitar og Cliff som sang var fint å lytte til.

Bjørn gikk allerede som "kørv" (ung gutt) utradisonelle veier. Tok seg noen timer fri på skolen for å jobbe på sirkus når det kom innom. Ikke underlig at han havnet på arangørsiden da den første Ragnarock-festivalen skulle gå av stabelen i Holmenkollen.
Men en veldig god kamerat som nå driver med mediakonsulentering fra Beitostølen og Tønsberg.

Bjørn og meg og våre respektive mødre: Første skoledag i 1961. (Foto: Tor Jacobsen, Bjørns far)

Vi fikk en hybelboer på loftet som var flink med spolebåndopptaker. Han tok opp Jim Reeves fra Njordhallen i Oslo. Musikk som min mor likte veldig godt og som vi fikk tatt opp igjen da vi traff Bjøro Håland i Kristiansand. Lenge etterpå.

Under en av de opplevde Polarsirkelfesitvalene, 61 eller 62, fikk jeg se og høre Al Bishop og the Deep River Boys. Første gang jeg så en neger...

Forøvrig husker jeg godt landeplagen "Jeg vil være ung" som Wenche Myhre slo gjennom med i 1964.

På skolen fikk jeg snusen i skuespill, jeg visste bare ikke at det het det.
Torbjørn Egner har gjort mye, blant annet laget noen morsomme oppsett i leseboka vår, hvor de unge elevene kunne kle seg litt ut og snakke litt på verseform. Far til Bjørn har dokumentert..

"Byen vår". Jeg sitter på kateteret som ordfører og Bjørn eller Steinar  sier noe...
"Prinsesse Vilikke" (Foto Tor Jacobsen)
Vi har fått oss hatter og er blitt litt mer erfarne. Bjørn synes å være konge og bak ham Lillian Høstad som prinsesse Vilikke.
Jeg stikker hodet frem helt til høyre som vismann.

Jeg gjennomlevde Cuba-krisen, attentatet på Kennedy og Kings-Bay ulykken på Mo. Men da syv-dagerskrigen kom var jeg på reise tilbake til Stavanger. Og forlot alle mine venner på Mo. Litt trist, men noen minner finnes tilbake.

Begynte på ungdomsskolen og speideren og fikk en kamerat, Lars G., som tok hele speiderpatruljen med til familiens hytte langt inne i Boknafjorden. Der fant jeg Beatles igjen med "St. Pepper's Lonely Hearst Club Band". Litt lettere å oversette og fin å lytte til. Om enn litt rar. Mye underlig musikk som satte mitt sinn i sving med å finne ut hvordan de hadde fått til den og den lyden.

Ten-Singbevegelsen hadde kommet til Norge og alle syntes å ville være med og synge. Men jeg fikk ikke plass der. Muligens fordi jeg ikke kjent de rette personene. Min fetter Odd, som vokste opp i Sauda, klarte det. Ble med i 16-åringe Bjørn Eidsvåg sitt kor. Men så er ikke Sauda så stor og Bjørn og min fetter var gode "busser" fra skolen.

Men speidersamlinger innholder mye sang. Der fikk jeg et ny møte med en Beatle: George Harrison med "My Sweet Lord", en sang som slo godt an som allsang på begynnelsen av 70-tallet.
 
Så la oss gå videre til 70-tallet