 To
my home page |
|
|
Min kultursmak i 90-åra
Jeg søker her å vise hvilken
musikksmak jeg har hatt opp gjennom årene. Og kultursmak ellers...
Den første og hittil eneste sangen jeg husker fra 50-tallet er "Lille-Grethe" (Kausland) med "Teddien min", Beatles dominerte 60-tallet. På 70-tallet ble det åpnet opp for flere forskjelligheter. 80-tallet hadde et stort spenn, og mye scenemusikk. Og mer skulle det bli. |
E-mail me | |
  |
||
|
Vi er enige om at det man liker av musikk og kultur er avhengig av
hvilke kilder man har tilgang til. 90-tallet begynte omlag slik 80-tallet sluttet."...like til Betlehem" kjørte 12 forestillingen med fulle hus i Kristiansand teater i desember 90. Og da er det liksom ikke slitsomt. To forestillinger med Tanga rakk vi før vi tok en liten pause: "Tanga på vranga" (90) og "Men Tangaen min får du aldri" (91). Som vanlig til gode kritikker og fulle hus. Alle forestillingene i 1991 var til og med utsolgt før premieren. Da er det ikke så gøy lenger. La det være sagt: Quadradurmusivalen ble arrangert første gang av Kristiansand kommune i 1991. Året etter kom Quartfestivalen for fullt, uten at det betydde noe særlig for meg. Sommer 91 arrangerte vi utendørsteater i Ravnedalen, med musikk fra 1880-tallet.  "Generalens
gjestebud" ble et fint nasjonalromatisk gjestebud, her er
Rune Andersen i fint driv. Og Steinar
Berthelsen var et nytt og fint bekjentskap på instruktørsiden.
Musikalen "Tørst" ble skrevet og øvd inn våren 1992. Tekst Knut Nærum og Morten Holter, musikk Asbjørn Arntsen, regi Alex Scheprf. Historien som utspilte seg var enkel nok: to smuglerbander som truer hverandre og jages av politiet. Med produktplassering i teksten før begrepet var oppfunnet: "Gud må vide åssen det går med politiet, den dagen de legger ned Dampbageriet..." Og ingen smuglerhistorie uten en skkkelig drikkevise: "Drikk nå gutter få det ner, vis litt mandig karakter. Dere bleige spirrevipper, sidder bare der og nipper. Ikke tid for avhold nå//" På scenen var alle byens gode amatører, halvamatører og profesjonelle sangere. Blant andre Rune Andersen, Anne Karin Kaasa, Ole Geir Feste, Hilde Hefte, Henrik Rafaelsen, Ole Johan Skjelbred Knudsen, Kjell Hjelmerud, Anton Ringøen, Sven Henriksen, Jens Olai Justvik og et godt og samstemt kor fra Kristiansand Frikirke. Og flere.... Scenografi Petter Bjerke Lindstrøm, lys Steinar Lohne. Og nok en gang gikk jeg skulder ved skulder med Alex. "...like til Betlehem" presenterte 14 forestilinger for fulle hus i 1993. Og så kom vi tilbake med Tanga-forestillinger sommeren 1994. På Vaskeriet (studentenes kulturhus), i en vaskeri-scenografi. Mange flere puplikumsplasser og ikke så trangt blant publikum. Og selvfølgelig med tittelen "Tangaen vender tilbake". Innholdende en roots-sang med dedikasjon: "Sigbjørn Nedland mener nå at det er bra". Og det gjorde han. "Lukten av Tanga" ble presentert på samme stedet i 96. Med nok en gang gode kritikker, men nå lå det an til en lengre forestillingspause. Ensemblet som avsluttet med 22 fulle hus var: Rune Andersen , Knut Nærum, Kjell Hjelmerud, Sigrid Bjørnaali, Ole-Bernt Kristoffersen, Dene O'Neill, Rolf Kristensen, Svein Schulz, and Vidar Bøe, Alex Scherpf.  I desember samme år presenterte vi 22 fulle hus med "...like til Betlehem". Så kom det utfordrende telefon fra Gjøril Songvoll: Noen musikkstudenter ville sett opp en opera som del av studenteruka 97. Og valget hadde falt på Mozarts "Figaros bryllup" . Men så trengte de noen/meg på regi, ingen av lærene ville/kunne. Og jeg sier jo ikke nei til slikt. Alt skulle synges på italiensk, så rolleinnehaverne måtte levere meg sangoversettelse. Og naturlig nok var alle korpartier skåret vekk. En fin gjeng å jobbe med. Det gjaldt å bruke litt av min kompetanse fra Folketeaterbygningen. Og det gav resultater noe kritikkens første linjer viser: De gjorde det helt selv, og de gjorde det med tæl... Takk Emil Otto. I 1999 stod De Internasjonale Kirkefestspill bak "Den Store Fellesbasaren" - en musikalsk fruktkurv i to akter. På Christiansholm festning. Forestillingen ble skrevet av Asbjørn Arntsen, Pål Repstad og Petter Hangeland. Og med "Det Dramatiske Selskab" som produserende kraft. Et selskap hvor jeg er medlem. En humorisktisk suksess med mange undertoner. Siden er det blitt mange slike oppsetninger på mange forskjelige plasser. Med samme undertone. Så var det klart for et nytt millenium... |